Tekst: SILJE MARTINSEN
I den lange rekken av mann-synger-melankolsk-country, er turen kommet til Christian Kjellvander. For noen er mannen kanskje best kjent fra bandene Loosegoats og Songs of Soil, men nå prøver svensken seg for andre gang på egenhånd. Og resultatet er både lavmælt og vakkert. På platen «Faya» presenterer han 11 låter som befinner seg innenfor americanagenren. Her finner man meningsfulle tekster og melankolske, nedtonede melodier med en smak av country. Men selv om låtene er gode, blir det litt forutsigbart og kjedelig. Vi har på mange måter hørt plata før. Det er først når Kjellvander forlater det kjente country-landskapet og tør å spe på med utradisjonelle elementer som kirkeklokker og korsang at han virkelig viser sitt musikalske talent.
Selv om ikke Kjellvander overrasker, er det spennende å høre den svenske popdronningen og Cardigans-vokalisten Nina Persson prøve seg på en ny genre i duetten «Roaring 40's». Et forsøk som forøvrig er mer enn godkjent.
«Faya» fremstår som et ærlig album. Når Kjellvander synger ut sin frustrasjon om kjærlighet som tok slutt og fedre som ikke var tilstede, er det ingen tvil om at det er ekte, selvopplevde følelser. Countryen er altså tilstede i både tekst og melodi.
Med sterke låter som «Drunken Hands» og «Union Lake» er «Faya» en plate med gode enkeltsanger, men som dess
SILJE MARTINSEN | URL